Lillehammer Bryggeri

Lillehammerhistorien

I flere tusen år har Gudbrandsdalslågen fraktet smeltevann fra breene i Jotunheimen og ned til Mjøsa. I Lågendeltaet der elva møter Mjøsa, ligger bygda Fåberg som en port til Gudbrandsdalen. At folk har levd her lenge, vet vi ut fra de 6 000 år gamle helleristningene i elvekanten ved Drotten nord for Fåberg.

Ristningene av elg viser at dette viltet har vært viktig for menneskene her i uminnelige tider. Samtidig vet vi at møtet mellom Gudbrandsdalslågen og Mjøsa har gitt de beste forhold til et svært rikt fiske.

I Gudbrandsdalslågen gyter Hunder-ørreten, en av de ørretstammene i verden som produserer størst fisk. Om høsten trekker også Lågåsilda opp fra Mjøsa for å gyte. Denne lille fisken har - sammen med ørret, sik og harr - vært viktig føde for menneskene som har levd her.

Hammer gård - like ved dagens kirke - har gitt byen navn. Gårdsnavnet er et usammensatt naturnavn som betyr berghammer. Slike naturnavn er typiske for de tidligste gårdene som ble ryddet. Hammer antas således å være av de første som ble etablert i vårt distrikt. De første skriftlige nedtegnelsene som om Lillehammer forteller at her var en liten handelsplass - en kaupang.

Birkebeinerne

Navnet Lillehammer ble brukt for å skille stedet fra den større gården Hammer på Storhamar. I 1205 var det borgerkrig i Norge; birkebeinere kjempet mot baglere. I jula det året ønsket birkebeinerne å frakte det lille kongsemnet Håkon i trygghet til Nidaros. Veien gikk gjennom Mjøsdistriktet. På Hamar turte de ikke å være fordi biskopen der var en sterk tilhenger av baglerne. De reiste derfor videre til Lillehammer.

Etter å ha ligget i skjul hele jula, skal de videre nordover, men velger å ikke ta "kongeveien" gjennom Gudbrandsdalen, fordi de anser dette som for risikabelt. I stedet tar de skiene fatt og går over fjellet til Østerdalen. To av de beste skiløperne - Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka - tar Haakon med seg og går i forveien, Mor til Haakon, Inga fra Varteig er også med i følget.
Ifølge sagaen ryker de ut for et forferdelig uvær, men kommer seg helskinnet over.

Som vi vet vokste Haakon opp til å bli en av de mektigste kongene Norge har hatt. Den strabasiøse turen på ski over fjellet med det lille kongebarnet er grunnen til at Lillehammer som verdens eneste by har en skiløper i byvåpenet. Hendelsen blir hvert år markert med Birkebeinerrennet som går mellom Rena og Lillehammer. Dette er Norges mest prestisjefylte turrenn, og alle deltakere må bære en sekk på 3,5 kg til minne om kongebarnet. I de senere år har vi også fått et eget kvinneskirenn, Inga Låmi, hvor fokuset settes på kongemoren Inga.

Fåberg

Samtidig som de var bønder, var mange av fåbergingene sterkt involvert i det rike fiskeriet i Gudbrandsdalslågen. Og de utviklet teft for handelsvirksomhet. Årsaken var en strategisk lokalisering i overgangen mellom flatbygdene rundt Mjøsa og Gudbrandsdalen. Fåberg var således et møtested hvor veiene på begge sider av Mjøsa møttes og hvor båttransporten om sommeren og sledetransport over isen om vinteren hadde sitt naturlige start- eller stoppested. Fåberg utvikler seg også til ei bygd med mange dyktige håndverkere.

Valget ble Lillehammer

I 1755 etablerte Kanselliråd Hammond en liten kobberfabrikk på husmannsplassen Hammer´n ved Mesnaelva, akkurat der dagens bryggerikvartal ligger. Ser vi bort fra sagbruk og møller som hadde benyttet Mesnaelva gjennom mange hundre, kan vi si at dette er starten på industrivirksomheten i Lillehammer.

På tidlig 1800-tall er det flere kommisjoner som utreder hvor en fremtidig innlandsby skal ligge. Valget står til slutt mellom Lillehammer og Hamar. Det endelige valget faller på Lillehammer, og i 1827 blir kjøpstaden Lillehammer opprettet. Avgjørende for valget er Mesnaelva og dens muligheter for å utnytte fossekraften til fremtidig industriell virksomhet.


Den første bebyggelsen

Byens første bebyggelse er i området rundt Hammer gård, ved kirken. Etter hvert blir Storgaten fra parken i syd mot Mesnabrua utbygd, og byens handelssentrum blir liggende her. Den nye byen har vanskelige første år. En vesentlig årsak kan være kulturkonflikten som oppstår mellom de lokale bøndene og de første bybeboerne, som i all hovedsak er innflyttere. Kommunikasjonene er heller ikke de beste; i 1830-årene måtte en forvente å bruke opptil et par uker for å frakte varer innover til Kristiania.

Ludvig Wiese

Byens første ordfører er bergenseren Ludvig Wiese, en entreprenør som brenner for den nye tid med dens forbedringer i teknologi og samferdsel. Han tar sterkt til orde for at det må gå moderne båter på Mjøsa, dampskip som kan forbedre vare- og persontransporten. Etter mye motgang greier han i 1839 å få etablert et lokalt dampskipsselskap. Høsten 1840 blir Jernbarden, Norges første jernskip, sjøsatt ved Minnesund. Med dette revolusjoneres transporten over Norges største innsjø, og reisetiden som før kunne strekke seg opptil et par uker ved hjelp av ro- og seilbåter, kan nå gjennomføres i løpet av ett døgn.

Med kommunikasjonsrevolusjonen på Mjøsa skyter utviklingen av bysamfunnet endelig fart. I 1847 står igjen Ludvig Wiese bak byggingen av et nytt dampskip, Dronningen. Hun klinkes sammen på Hagafetten sør for Lillehammer brygge. På tidlig 1850-tall blir så de første dampskipene på Mjøsa solgt til engelske kapitalinteresser, som også er sterkt involvert i byggingen av Norges første jernbane mellom Kristiania og Minnesund. Ludvig Wiese samarbeider tett med engelskmennene, og etter som deres eierskap raskt resulterer i høyere priser på dampskipene, blir de raskt upopulære - og Ludvig Wiese med dem.

Skibladner

Som en reaksjon på dette opprettes i 1853 Opplandske Dampskipselskap.  I 1856 blir deres første skip, Færdesmannen, sjøsatt. Skibladner kommer i 1856. Et meget moderne passasjerskip med alle datidens fasiliteter og samtidig Norges hurtigste! Norges hurtigste skip er den også ved ombyggingen i 1888. I dag er "Mjøsas hvite svane" verdens eldste hjuldamper i operativ drift!

Industrivekst

Etter hvert kommer flere fabrikker langs Mesnaelva. I 1847 går en rekke kjøpmenn og gårdbrukere sammen om å etablere Lillehammer Brenneri på husmannsplassen Hammeren, der hvor den lille kobberfabrikken ble etablert på midten av 1700 tallet. Kort tid etter utvides bedriften til også å omfatte bryggerivirksomhet. Byggeleder er Erik Bue, byens egen "Petter Smart" med en rekke avanserte oppfinnelser.

Industrivirksomheten skyter fart utover på 1800 tallet, og etter hvert blir det en mangeartet industriaktivitet langs hele nedre del av elva. En av fabrikkene er Gudbrand Larsens Pipefabrikk. Her fremstilles og utskjæres høykvalitetspiper i merskum. Lillehammer-pipene blir byens første internasjonalt kjente varemerke. 

Jernbane, gatelys og bil

Generelt kan en si at vekstperiodene i byen har vært knyttet til forbedringer av kommunikasjonen. Den andre kommunikasjonsrevolusjonen kommer da jernbanen føres fram til byen i 1894. Samme året bygges et av Norges første elektrisitetsverk - i Mesnaelva ved Helvetesfossen ovenfor bryggeriet. Dermed får byens stolte innbyggere elektrisk lys i hovedgaten.  Jernbanens ankomst gir ny vekst i Lillehammer-samfunnet. I 1896 blir Norges første bil satt i drift mellom Tretten og Ringebu i Gudbrandsdalen.
Lillehammers første bil anskaffes av farger Skar i Elvegata i 1904. Som seg hør og bør blir byens første bileier også byens første bilsakkyndige! Bilhistorien får du bedre innblikk i ved å besøke Norsk Kjøretøy Historisk Museum. 

Anders Sandvig

I 1885 kommer den unge tannlegen Anders Sandvig til byen på en slede over Mjøsisen fra Gjøvik.

Den unge nordmannen har vært i Tyskland og videreutdannet seg i tannlegefaget. Imidlertid har han pådratt seg en alvorlig lungesykdom og fått beskjed om at han høyst sannsynlig ikke har lenge igjen å leve. Samtidig har han også fått sterke anbefalinger om å dra til et sted med sunn luft. Valget falt på Lillehammer-området som har ry på seg for sitt gode klima for "brystsvake". Naturen og klimaet tiltrekker seg også et stadig økende antall turister.

Luften og omgivelsene må ha gjort tannlegen godt, for i løpet av kort tid etablerer han praksis på et meget høyt faglig nivå. På fritiden starter han etableringen av det som under hans ledelse skal utvikle seg til å bli Nord-Europas største friluftsmuseum, blant annet er knyttet til formidling av bondekultur og håndverkstradisjoner fra Gudbrandsdalen.

Maihaugen er i dag en av Norges mest kjente turistattraksjoner der den ligger idyllisk til sør i Lillehammer.

Kunstnerne

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet kommer etter hvert en rekke
kunstnerpersonligheter til Lillehammer-området.  Bjørnstjerne Bjørnson bosetter seg på Aulestad i Gausdal. Han er en av Norges store forfattere og kulturpersonligheter med synspunkter og meninger om det meste. I 1903 får han Nobels litteraturpris.

I 1919 bosetter Sigrid Undset seg i Lillehammer. Hun kjøper stedet Bjerkebæk og skriver i de kommende årene romanene om Kristin Lavrandsdatter, som i 1927 skal gi henne Nobelprisen i litteratur.

Kunstmalere tiltrekkes også av Lillehammer, og tidlig på 1900-tallet er her en hel koloni. I ettertid får de tilnavnet Lillehammer-malerne. At området blir et yndet sted, skyldes nok bare naturen og motivene, men også at lokale mesener vet å verdsette kunsten. Kjøpmann Lunde er en av disse. I 1927 skjenker han sin malerisamling til byen, som dermed får en betydelig kunstgave. Siden utvikles denne med senere donasjoner og oppkjøp. I dag er Lillehammer Kunstmuseum en av Norges mest kjente kulturinstitusjoner.

Krig

Under første verdenskrig blir den britiske hjelpekrysseren HMS India torpedert utenfor Nord-Norge. Ettersom Norge var nøytralt, ble mannskapet internert på Jørstadmoen militærleir nord for Lillehammer. De internerte hadde stor omgang med lokalsamfunnet og bidro blant annet sterkt til utviklingen av fotballsporten i byen. Noen etterkommere ble det også.

Etter den russiske revolusjonen kom også mange russere til byen. Mange bosatte seg her og ga et viktig bidrag til mangfoldet.

Norge blir angrepet av tyskerne 9. april 1940. Engelskmennene kommer de norske styrkene til unnsetning, og de aller første kampene mellom engelske og tyske landstridskrefter foregår i området rundt Lillehammer. Unnsetningen lykkes ikke, og Norge blir okkupert. Det tyske militære nærværet i Lillehammer er stort under krigen. I 1944 flytter den tyske overkommandoen fra Oslo og hit; de mener seg bedre beskyttet her enn i hovedstaden i tilfelle alliert invasjon. Etter at tyskerne har kapitulert i Berlin, flyttes søkelyset til Norge og Lillehammer. På dette tidspunktet står 400 000 tyske soldater i landet. Den tyske øverstkommanderende Frank Bøhme godtar kapitulasjonen fra sitt hovedkvarter på Lillehammer den 8. mai 1945. Krigen i Europa er over.

Ahmed Bouchiki

Den 21. juli i 1973 blir Lillehammer skaket av en brutal likvidering; Ahmed Bouchiki, en norsk kelner av marokkansk opprinnelse, blir skutt på åpen gate etter et kinobesøk sammen med sin kone.  Drapet blir utført av agenter fra Mossad, som trodde Bouchikis egentlige navn var Ali Hassan Salameh, og at han dermed var en av lederne for Svart September, som hadde vært involvert i München-massakren året før.

To av Mossad-agentene ble arrestert under flukt neste dag. Flere arrestasjoner fulgte de neste dagene.

Idretten

Lillehammer-området har stabilt vinterklima og gode forutsetninger for vintersport.
Lillehammer skiklubb ble startet i 1883 og er i dag Norges største "rene" skiklubb. I 1903 bygges hoppbakke i Kanthaugen - Lysgårdsbakken. I 1909 arrangeres det første norgesmesterskapet i hopp her.

Utstyr knyttet til vintersport ble tidlig god forretning i Lillehammer; allerede i 1872 etableres Rustad skifabrikk på Fåberg, den første i Norge. Oluf Olsen i Storgata produserer skistavene Roald Amundsen bruker i kappløpet med Falcon Scott til sydpolen i 1911.  

Etter hvert blir Liljedal skistavfabrikk, Fjellpulken, Madshus skifabrikk og Swix verdensledende utstyrsprodusenter.


I 1988 blir Lillehammer tildelt de Olympiske Vinterleker i 1994. Byen eksploderer i begeistring. Den lokale reiselivsmannen Wolfang Müllers idé har blitt en realitet.

Åpningsseremonien den 12. februar er uforglemmelig og blir opptakten til en formidabel suksess med feststemte publikummere i hundretusentall og et strålende vintervær.  Lillehammer blir aldri mer den samme!

Hva skjer

les mer

Lørdag 24. juni kl. 15.00

Marith Endresen feat. Kreegah Bundolo Band på Eftasbluesen
Inngang kr. 100.

Lørdag 8.juli kl. 15.00

Bryggerigangen på Eftasbluesen.
Inngang kr. 100

Lørdag 19. august kl. 15.00

T-Bear & The Dukes of Rhythm på Eftasbluesen
Inngang kr. 100,00

Lørdag 02. September

Stein Stokke & The Engine på Eftasbluesen.
Inngang kr. 100

Lørdag 09. september kl. 1500

BokkeReidars Bluesband på Eftasbluesen Kl. 15:00
Inngang kr. 100

Fredag 24. november kl. 22.00

Lisa Lystam Family Band
Inngang kr. 200

Tirsdag 26. desember kl.21.00

Romjulsbluesen 2017 2. juledag - Erik Harstad & So What
Inngang kr. 200,00